De usynlige ofrene: Klimaet tvinger millioner på flukt. Hvem tar ansvar?
Det begynte med at regnet aldri kom. Så ble brønnene tørre. Da jorda sprakk og dyra døde, var det ikke lenger noe valg. Hjemmet var ikke et hjem lenger. Familien pakket det de kunne bære og gikk. Dette er ikke en historie fra en fremtidsfilm. Det er virkeligheten for millioner allerede i dag. I flyktningleirene i Dabaab, Kenya, måtte 20.000 mennesker – mange som først hadde flyktet fra tørken i Somalia – flykte på nytt da flommen kom i 2024. Samme år ble 600 000 mennesker fordrevet i Sør-Brasil, blant dem 43 000 som allerede var flyktninger. Dette er en ond sirkel som forverrer alt. Dette er klimaflyktninger – mennesker som må forlate alt fordi planeten har blitt ustabil. Og verden har ingen plan for dem.
Det største paradokset? De som står utenfor sine egne dører med nøklene i hånden har nesten alltid bidratt minst til problemet. Samtidig som rike land diskuterer tekniske løsninger og utslippskvoter, blir en helt annen krise mer akutt: Hvor skal disse menneskene bo? Hvordan skal de leve? FNs flyktningekonvensjon fra 1951 anerkjenner ikke klima som grunn til asyl. De som flykter fra oversvømmelser har altså ikke samme rettigheter som de som flykter fra krig. Det er et juridisk svart hull stort nok til å sluke hele samfunnet.
Men denne historien handler like mye om framtiden som den gjør dagens lidelse. For klimadrevet migrasjon er ikke bare en katastrofe vi kan hjelpe til med etterpå. Den må være en del av løsningen. I stedet for å bare reagere på nød, må vi begynne å planlegge for flyttingen. Det kalles «Migration with Dignity»: å gi folk mulighet til å flytte tidlig, trygt og lovlig, med rett til å bygge et nytt liv. Det betyr å investere i nye bosteder, skoler og jobbmuligheter i trygge områder allerede nå, før desperasjonen slår til. I Fiji har man allerede begynt å flytte landsbyer stein for stein innover i landet. Det er dyrt og vanskelig, men “dignifying”.
Spørsmålet som brenner er hvem som skal betale. Det er her prinsippet om kollektivt ansvar blir mer enn ord. De landene, som har fyldt atmosfæren med utslipp, kan ikke bare lukke grensene, når konsekvensene banker på. Noen snakker om et «klimaasyl» i folkeretten. Andre foreslår at en fast andel av klimafinansieringen går direkte til å håndtere migrasjon og omlokalisering. Løsningene finnes, men de krever politisk mot.
Sist gang det kom en flyktningebølge til Europa, vokste det frem gjerder og politisk krise. Når neste bølge kommer, blir den ikke mindre. Enten tar vi et felles ansvar for å gi mennesker en verdig migrasjon, eller så venter vi på en fremtid preget av menneskelig lidelse og konflikt vi knapt kan forestille oss. Valget er ikke om folk skal flytte. Valget er om vi skal la det skje i kaos og fortvilelse eller med plan, respekt og rettferdighet.
BBC Newsround. Rising sea levels force village to relocate | Fiji on the climate change frontline | Newsround. https://www.youtube.com/watch?v=SwCa_x18S-w
European Parliamentary Research Service (2023). The concept of 'climate refugee' Towards a possible definition. European Parliament. https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2021/698753/EPRS_BRI(2021)698753_EN.pdf
McClain, S. N., & Bruch, C. (2021). Migration with Dignity: A Framework to Manage Climate Change and Prevent Conflict. International Peace Research Association Affiliation. https://www.peacejusticestudies.org/chronicle/migration-with-dignity-a-framework-to-manage-climate-change-and-prevent-conflict/#:~:text=In%20considering%20the%20need%20for,the%20one%20they%20left%20behind.
United Nations (n.d). At the crossroads of crisis. https://www.un.org/en/peace-and-security/at-the-crossroads-of-crisis
